Jeg ble født 17. Mai 1995. Jeg ble født i uke 30-31, og veide kun 1800 gram, og lå derfor i kuvøse lenge. Jeg ble født i St. Petersburg som ligger i Russland.
Min biologiske mor som fødte meg, hadde ikke vært på en eneste kontroll opp igjennom svangerskapet, så kom bare inn og fødte og stakk etter en time, uten og oppgi navnet sitt eller noe (skjønner ikke at det er mulig jeg:S)
Biologiske faren min vet de absolutt ingenting om..
Det eneste de viste om min biologiske mor var at hu var 19 år, og røyka, og dopa seg muligens, og det var også grunnen til at jeg ble født så tidlig.
Jeg lå på sykehuset i 3 mnd pga jeg lå i kuvøse, og jeg hadde svulst på nyra, og måtte først opperere bort den når jeg bare var noen timer gammel, for ellers hadde jeg dødd, men det var ikke nok, så derfor etter 2 uker måtte de fjerne hele den ene nyra, så har ett utrolig stygt arr på høyre side, og har vært flau over det i evighet, men er jo flere som har arr her i verden..
Etter de 3 mnd var gått ble jeg flyttet over til barnehjem, og kom til adoptivsforeldre som i mine øyne er mamma og pappa når jeg var 1 år gammel.
Mamma og pappa ble skilt når jeg var 6 år gammel. I førsten bodde jeg 50% hos vær av dem, men etterhvert fant vi ut at det ikke gikk at jeg bodde hos pappa, pga han jobba på natta, og jeg var hjemme alene hele natta og han kom ofte ikke hjem før laangt ut på morran dagen etter, og det vil si at jeg måtte lage mat, stelle meg selv, og passe på og låse dør og alt når jeg kun gikk i 2. klasse osv.. Plus litt andre grunner jeg ikke nevner her.
Så jeg var kun hos pappa annenhver helg. Men etterhvert som jeg ble eldre ble det til at jeg kun bodde hos mamma.
Barnevernet ble innblanda når jeg var 10 år gammel, av mange grunner, men blandt annet fordi det var mye kjefting mellom meg og mamma, og jeg hadde mye sinneutbrudd hjemme, begynte og møte eldre folk, og begynte og prøve ut og røyke, for var jo klart nyskjerrig.. og mamma klarte ikke det.
De tok masse tester for og se om jeg hadde noen diagnoser, men det har jeg ikke, men siden de ikke vet noenting om genene mine, så mistenkte(er) de at jeg muligens har tillknyttningsproblemer, med tanke på oppveksten min.
Skolen har aldri vært gøy, og jeg har ikke hatt spessielt mange venner i min klasse der, med tanke på at jeg var allerede lenge før jeg fikk barn på ett annet stadie enn de uten om noen. Pleide for det meste og henge med 2-3 gode venner, men snakka jo med de andre også så klart.. Men var jo klart noen gutter som hadde bestemt seg for og hate meg. Og jeg er ikke den jenta som godtar at folk kommer og slenger dritt til meg uten at jeg tar igjen, så ble fort mye krangling..
7.klasse var jeg allerede fast røyker,mamma stolte absolutt ikke på meg, hu slutta og gi meg ukepenger, pga hu viste det kun ville gå til røyk, så hu bestemte seg derfor at hvis jeg skulle ha ukepenger skulle det være til noe konkret, og hu skulle enten ha kvittering, eller så skulle hu være med og handle det jeg skulle ha, så endte med at jeg enten måtte låne penger av venner, eller leve på dems røyk, stjele cash(men stjal kun fra mine egene foreldre når det gjalt penger) eller pante flasker osv.. Men fikk det til og gå selvom det var så vidt..
barnevernet prøvde og hjelpe mamma, men det hjalp ikke stort.. Jeg var i besøkshjem en helg i mnd hos kusina mi og mannen hennes som er voksene og bor i Oslo, slik at mamma fikk fri fra meg, for det trengte hu..Der trivdes jeg godt.
Når jeg bare var 12 år gammel, en uke før jul røyka jeg hasj for første gang. Men folk fikk vite om det og ja, det ble mye greier. Mamma fikk også vite om det og ble utrolig lei seg og viste ikke hva hu skulle gjøre..
Hendte i ny og ne at jeg stakk av hjemme i fra også..
Og vær gang trua hu meg med og ringe politi osv.. Jeg takla ikke mamma den gang..
De i klassen min skygga banen når de fikk vite at jeg gjorde sånnt.. Utenom noen få.. Og gikk jo jævlige rykter om meg, og var mye greier.. Røyka hasj en del ganger etter det ogsåå..
Starten av 8. klasse var noe jeg absolutt ikke gleda meg til.. Jeg skulka endel, og dro inn til byen til helt feil folk jeg egentlig burde holdt meg unna.. Ble tatt i røyking flere ganger og fikk diverse anmerkninger, klarte ikke følge med i timene, øynene mine trilla bare rundt, fikk ikke med meg en drit, for skjønte ikke bæret..
Jeg ble gravid i september 08, bare 13 år gammel, med en gutt på 20 jeg hadde hatt one night stand med, har skrivi om åssen jeg reagerte osv HER til dere som ikke har fått med dere det.. Gikk jo mye rykter på skolen, og alle fikk jo ett sjokk så klart, men de fleste tok det veldig fint, men de fleste tenkte sikkert at jeg ikke kom til og klare det kan jeg tenke meg.. Men plutselig støtta de fleste meg, og de som ikke hadde snakka dritt om meg tidligere, begynte plutselig og snakke med meg.. Det irriterte meg litt.. Men var jo på en side bra også. Var mye styr med barnevernet osv da som jeg har skrivi om tidligere, og mamma ikke minst, var utrolig redd og skuffa for hva som ville komme til og skje.. Og familyn hennes, mens pappa og familyn hans støtta meg totalt.
Nå gjør jeg en lang historie til en kort, barnevernet trodde ikke jeg ville klare det, og var helt sikker på at de ville komme til og ta han fra meg, men jeg fikk mye hjelp av advokat, og gikk på pisseprøver under hele svangerskapet fordi barnevernet ville ha bevis på at jeg ikke var borti noe drit, og jeg viste at jeg MÅTTE kutte ut dårlige miljøer, ellers kom jeg til og bli fratatt.
Jeg flytta i fosterhjem på Nøtterøy i Februar 09, og det har gått utrolig bra siden det, og mamma og jeg har ett veldig godt forhold til værandre nå, mens jeg og pappa har såvidt kontakt.. Han har ikke sett Christoffer siden barnedåpen så, det er litt synd, men kanskje på en annen side like greit også, eller jeg veit ikke jeg altså..
Jeg endte jo med som dere ser at jeg fikk beholde, og er evig glad for det. Veit ikke hva jeg skulle gjort hvis ikke.. Men tror virkelig det hadde gått galt hvis ikke..
Jeg har friår fra skolen, og må derfor gå i 9. klasse fra høsten av i stedefor i 10. som jeg da egentlig skulle gått.. Men sånn er det.. Og da skal Christoffer Dimitri i barnehage.
Nå har jeg det veldig bra sånn jeg har det, og barnevernet har hatt endel filming med meg og Christoffer sammen etter han ble født, og brukt Marthemeo metode (vanskelig og forklare hva det er, men hvis du lurer så kan du google det trur jeg). Og barnevernet har sett og ser at jeg klarer morsrollen kjempe fint, og er kjempe fornøyde og sjokkerte!
Men egentlig har jeg hatt en ganske fin oppvektst, selvom den har vært ganske tøff også..
Hvis det er noe mer dere lurer på så skriv en komentar, er garantert endel jeg har glemt og skrive om meg selv her..